Kan vi bremse digital dermatitt?
Prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» ble startet for å se om det var mulig å bremse spredningen av digital dermatitt (DD).
En norsk NOU (offentlig utredning) og et lovforslag fra EU-kommisjonen peker ut en ny politisk kurs for genteknologier som CRISPR, men skal det bli virkelighet kreves det et tydelig budskap fra næringa.
Etter fremveksten av nye genteknologier som CRISPR har debatten rast om hvordan de bør reguleres: skal genredigerte planter, dyr og mikroorganismer klassifiseres som genmodifiserte organismer (GMO) eller ikke? I de fleste deler av verden er svaret nei – er det laget en genetisk endring som også kunne vært fremskaffet konvensjonelt, regnes ikke organismen eller produktet som GMO. I Europa, inkludert Norge, er derimot svaret ja fordi definisjonen av en GMO inkluderer alle planter, dyr og mikroorganismer fremstilt med genteknologi – uavhengig av produktets karakter.
Les mer om genteknologiregelverk og interessante muligheter for Norge HER
Prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» ble startet for å se om det var mulig å bremse spredningen av digital dermatitt (DD).
I dagens situasjon med økt behov for melk og underskudd på drektige kviger i markedet er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til kvigeoppdrettet.
Økonomisk blir det endå meir å hente på bruksdyrkryssing frå nyttår. Men kva slags rase og sædtype skal du bruke?
Antibiotikaresistente bakterier kan overføres fra dyr til mennesker og omvendt. For å beholde den gunstige situasjonen vi har i Norge, må vi holde forbruket av antibiotika på et lavest mulig nivå samtidig som vi forebygger at antibiotikaresistente bakterier får etablere seg i husdyrpopulasjonen.
Tankmelkprøver fra alle danske melkebruk i desember viser at 75 prosent har hatt blåtungesmitte på fjøset.